Hva er egentlig en god bok? Litterturkonsultasjon for begynnere.

En litteraturkonsulent må ha et klart bilde av hva en god bok er, og det er ikke noen ren objektiv mal å forholde seg til. Det finnes et vell av filosofier rundt det å drive med kritikk, så det er viktig å gi kunden et bilde av hvilke kriterier du legger vekt på.

Når jeg tar på meg et oppdrag har jeg alltid en deadline å forholde meg til. Denne er sjelden mindre enn en uke, men jeg har påtatt meg et par hastesaker når klienten har vært i tidsnød. De aller fleste oppdrag har jeg to uker på, noe som gir meg nok tid til å sette meg grundig inn i mansukriptet.

Så hva bruker jeg tiden på? Det første jeg gjør når jeg får et manus i hendene er å lese det fra ende til annen, rett og slett for å få en følelse av helheten. Dette regner jeg som min egen lakmustest, for presterer forfatteren å trekke meg inn i historien og holde meg der er første hinder forsert. Dette må nok sies å være den mest subjektive delen av konsultasjonen, da det baserer seg på min opplevelse av historien, og hvor godt forfatteren greier å overbevise akkurat meg.

Desverre er det slik at de aller fleste manuskripter har en del fartsdumper, altså ting som kaster meg ut av historien. Det er der den dypere kritikken kommer inn  i bildet .Etter den første gjennomlesningen finner jeg frem notatboken og noterer ned førsteintrykket. Her er det viktig å få frem de sterkeste elementene så vel som de svakeste. Personlig liker jeg å fokusere på manuskriptets konfliktnivå og troverdighet.

Konfliktnivå handler ikke bare om ytre konflikter som verdens undergang, gisselsituasjoner o.l. Som regel er det de indre konfliktene som gjør bøer levende og interessante. Det er konfliktene som gjør at du bryr deg om karakterene, og som gjør det gøy å lese. En bok uten konflikter blir rett og slett kjedelig.

Troverdighet handler rett og slett om forfatterens evne til å overbevise deg at historien er virkelig, ikke nødvendigvis på en slik måte at dette kunne skjedd i vår verden, men at historien følger sin egen indre logikk. Dette henger ofte sammen med hvilke konsekvenser handlinger har i historien forfatteren prøver å fortelle, samt konfliktnivået forfatteren har bygget opp.

Når jeg har latt manuset ligge en liten stund plukker jeg det fre igjen for andre gjennomlesing, i denne omgang er det ikke historien jeg fokuserer på, men håndtverket. Dette er så nær objektive kriterier jeg kan komme, for selv her er det store elementer av subjektivitet. Denne gang er det viktig å ha med seg penn og papir slik at en får notert ned ikke bare hva som er riktig/galt med også hvor. Eksempler på spørsmål jeg prøver å få en oversikt på er:
  • Har forfatteren nok kunnskap om det han skriver om?
  • Florerer det med skrivefeil, særskriving(orddeling) eller annet grammatisk hurlumhei?
  • Hvordan er skrivestilen forøvrig(synsvinkel), og er forfatteren konsekvent?
  • Hvor god er miljøskildringene, og passer denne overens med stemningen forfatteren prøver å få frem?
Så godt det er mulig prøver jeg å finne ut hvilke områder forfatteren trenger hjelp, og hvor det er snakk om stilistiske grep heller enn faktiske feil.

På grunnlag av disse gjennomlesningene skriver jeg en konsulentuttalelse for klienten. Mange forlag har sine egne retningslinjer på hva de ønsker en lik uttalelse skal inneholde, men for de som har vært igjennom det norske skolevesenet vil de ha en viss peiling på hva den bør inneholde. På lik linje med bokanmeldelser genrelt må en få kontroll over det litterære håndtverket samt et referat av handlingsforløpet. Det som kommer i tillegg i en konsulentuttalelse er en bedømmelse av det økonomiske potensialet i manuskriptet.


En typisk uttalelse fra meg inneholder følgende elementer.

Referat
Et sammendrag av hendelsesforløpet i manuskriptet, de viktigste karakterene og konfliktene. Selv om det ikke akkurat er det mest givende å skrive er det allikevel en viktig del av uttalelsen. Ikke bare gir det klienten bedre innsikt i manuskriptet, det tvinger deg også til å tenke igjennom hva som er de kritiske punktene i historien. Det er ikke sjelden at jeg får nye a-ha opplevelser når jeg prøver å presse historie ned til noen få paragrafer.


Sjanger
Forlaget har for det meste en ide om hvilken sjanger manuskriptet havner inn under når det kommer til meg, så jobben er her å bekrefte eller innsnevre sjanger til eventuelle undersjangre. Det kan også hende at boken havner inn under flere.

I svært sjeldne tilfeller er det endringer jeg anbefaler som kan endre sjangervalget, som også kan komplisere dette litt, men det er som sagt svært sjelden.

Målgruppe
Hvem er manuskriptet rettet mot, eller med andre ord, hvem er målgruppen til forfatteren? Her er det viktig å tenke igjennom språkbruk, temavalg og eventuell komparativ litteratur. Dette gir en pekepinn på hvilken aldergruppe den er rettet mot, vil den bli best mottatt av kvinner eller menn(jenter eller gutter), spesielle sosiale grupper? Dette vil hjelpe klientene i senere markedsføring av boken.


Komparativ litteratur
Ingen bøker lever i vakum, og det er viktig å ha oversikt i hvilke bøker manuskriptet kan sammenlignes med.
Selv om det kan være nyskapende på mange måter, er komparativ litteratur et godt verktøy for å se salgspotensialet til manuskriptet. Det er fristende å trekke frem storselgere som Harry Potter, Da Vinci koden og Twilight serien, men med mindre boken allerede har tatt av i utlandet (noe som er lite trolig, for da behøver ikke klientene en uttalelse) er det mer givende for forlagene å få mer 'normalselgende' litteratur å forholde seg til. Dette gjør det lettere å ta en avgjørelse i henhold til hvor mye de eventuelt skal by for rettighetene (hvis utenlandsk) eller hvor mye de skal tilby forfatteren i forskudd for manuskriptet (hvis norsk).
 
Språk og stil
Språkbruk, litterært håndtverk og synsvinkel er tre utrykk som går igjen her. Grammatiske feil er til dels akseptable, så lenge det ikke ødelegger for språkflyten. En og annen skrivefeil går det også an å leve med (det er tross alt ikke vanskelig å rette på slike i den videre prosessen, husk at det som regel ikke er et ferdig utviklet manus du sitter med, men et utgangspunkt for videre redigering)

Miljøbeskrivelse
Miljøet kan ofte ha mye å si for om boken fremstår som troverdig eller ikke, og vil i enkelte tifeller fremstå som en ekstra karakter . Hvordan karakterene oppfatter miljøet rundt seg har mye å si for hvordan vi oppfatter sinnsstilling deres. Utover hvor passende miljøbeskrivelsene er, er det viktig å se på antallet beskrivelser.

Her er det ofte naturlig å anbefale kutt, ettersom forfattere gjerne beskriver mer enn de behøver.
Med andre ord: Selv om det er vakkert bør det kuttes hvis det ikke tilfører historien noe.

Karaktertegninger
En god historie krever gode protagonister og gode antagonister, så fungerer ikke disse er det mye å gjøre før manuskriptet er klart for utgivelse.

Er karakterne troverdige?
Forandrer de seg iløpet av historien(statisk/dynamisk)?
Er de heroiske, idiotiske, forglemmelige?
Er det rett og slett for mange av dem?
Reagerer de, eller er de proaktive?

Konklusjon
Resultatet av konsultasjonen skal være en anbefaling til klienten om de bør anta manuskriptet til oversetting og/eller utgivelse. Det som er skrevet ovenfor bør gi en god pekepinn på hvor du havner og kan ofte være så enkelt som Ja eller Nei.

Av og til er det ikke så 'cut and dry' som det, en bok jeg nylig fikk i hende var ikke spesielt bra skrevet, men hadde en viss underholdningsverdi. Med tanke på målgruppen og markedet akkurat nå så det også ut til at den ville selge relativt bra så jeg endte på et ja. selvfølgelig med å begrunne og utdype det.

I de tilfeller hvor jeg havner på et nei prøver jeg så godt som det er mulig å gi tilbakemeldinger på hva som bør endres og hvordan. Forlag i Norge er som regel flinke til å gi gode tilbakemeldinger til gryende forfatterspirer, så selv om vi som konsulenter i det store og hele ikke har direkte kontakt med forfattere vil de i de aller fleste tilfeller havne i rette hender til slutt.
Outside of a dog a book is a mans best friend, inside of a dog it's too dark to read
- Groucho Marx

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

Beware the mallet of loving correction